Etter en liten byvandring i Longyearbyen var det tid for middag på Brasseri Nansen på SAS hotellet. Dette hotellet var den amerikanske OLtroppens representasjonshotel under OL i Lillehammer 1994. Etter OL ble hotellet flyttet til Svalbard.

Mandagskveld virket ikke som den store utekvelden. Vi var etterhvert de eneste gjestene her.

Det svenske ekteparet som serverte oss hadde dermed mye tid til oss. De gjorde sitt ytterste for å varte oss opp med mat både for kropp og sjel.

Et lykkelig og bereist ektepar som blant annet har vært i Thailand og Provence tidligere i år. Men turen hit er nok den mest spesielle. Dette er kontrastenes tur.

Overgangen fra 44 varmegrader i Provence til 4 varmegrader i Longyearbyen gjør inntrykk.

Coop på Svalbard. På Svalbard er det mange folk fra Thailand. Nærmere 100 stykker. Det tok ikke mange minuttene før Sunit hadde truffet den første. Dermed fikk både fruen og jeg praktisert å snakke thai.

Kirken i Longyearbyen. Den verdens nordligste kirke. Den nåværende kirken ble bygget i 1958, men den første ble bygget i 1921.

Kirkegården i Longyearbyen. Her ligger blant annet ofrene for Spanskesyken i 1918. De ligger bare 30 centimeter nede i bakken. Men på grunnn av permafrosten er de like godt bevart som mumier.

Totalt er det 33 personer som er gravlagt her. Per Inge Nilsen har laget en oversikt på de som hviler på kirkegården.

På grunn av isbjørnfare må man bære våpen i utmarken. Men når man går på restaurant, må våpenet ikke taes med inn. Skilt på oppbevaringsskap i rommet der man setter fra seg sko.

Sunit og isbjørnen på SAS-hotellet.

Jenny og isbjørnen på SAS-hotellet.

Skikken med å ta av seg sko før man går inn på restauranter og hotell gjelder ennå. Etter besøk i Gruve 7 forstår man hvorfor. Bildet her er fra Rica hotel bedre kjent som Funken.

Klar for middag på Huset.

Huset med Longyearbyen og deler av Hiorthfjellet i bakgrunnen. Husets eget hjem på Internett

Huset inneholder også kino.

Neste galleri. Forrige galleri.