Midt i sentrum går svalbardreinen og beiter.

Svalbardreinen er en underart av reinsdyr. Den er kortere og tykkere enn reinen på Finnmarksvidda. I løpet av sommeren legger den på seg 10 kilo. Men fettet står bare for 30 % av energiforbruket om vinteren. Resten må den grave fram under snø og is.

På Svalbardmuseet treffer vi denne fjellreven.

Svalbardmuseet ligger i samme bygningen som Universitetet. Det er rett nedenfor SAS hotellet.

Sunit snakker med isbjørnen.

Et flott dyr. Denne isbjørnen ble felt i 2005 på to meters hold. Den veier 550 kilo.

Modell av en fangsthytte. I denne bodde far, mor og ett barn. Barnet sov i overkøya. Geværet hang klart på sengeveggen i tilfelle besøk av isbjørn.

Montasje av vaskevannsfat, margarinkasse og skomakerverktøy vekker gamle minner fra svunnen tid hos josh og Jenny.

Utstilling av effekter fra den 2. verdenskrig. Et utvalg av sambandsutstyr utgjør det faglige innslaget for josh denne turen.

Slik var det i de gamle gruvene. Gruve 3 ovenfor flyplassen var den siste som ble drevet på denne måten. Gruve 7 har full ståhøyde.

Så var besøket på Svalbardmuseet over. Det la et fint grunnlag for omvisningen som Kjell i Maxitaxi Longyearbyen gjorde med oss på onsdagen.

Høyden i gruvegangen er omlag 60 centimeter. Å krele slik i 8 timer hver dag er et arbeid det står respekt av.

Neste galleri. Forrige galleri.